Søk

Ett energitiltak ble til 7

Kristin og Per Kvakkestad er blant dem som har registrert flest energitiltak hos Enova. Så langt har de fått 175.000 kroner i støtte gjennom Enovatilskuddet.

Publisert 21.12.2016 av Enova

Nøkkelfakta

  • Hustype
    Våningshus fra 50-tallet
  • Gjennomførte tiltak
    Sju ulike energitiltak
  • Investering
    Om lag 2 millioner kroner
  • Støtte fra Enova
    175 000 kroner

Det hele startet med at ekteparet hadde hørt at de kunne få tilskudd hvis de erstattet oljefyren med en fornybar løsning. Dette, kombinert med at fossil oppvarming er dyrt og miljøskadelig, gjorde valget enkelt.

– Da vi var inne på nettsidene til Enova for å orientere oss om eventuell støtte for fjerning av oljefyr, skjønte vi at enda flere tiltak passet for oss, forklarer Per.

Tenker langsiktig

Familien Kvakkestad bor i Askim, og i 2015 begynte de å pusse opp et våningshus fra 1850-tallet. Huset er fortsatt det samme, men med disse energitiltakene er det likevel helt annerledes å bo der:

– På kort sikt ville vi spart på å kjøpe panelovner, men det gjelder å tenke langsiktig. De 7 tiltakene har kostet om lag 2 millioner kroner, men takket være støtten fra Enova på 175.000 var det mulig for oss å gjennomføre, sier Per.

Gjenvinner varmen

Det balanserte ventilasjonssystemet har gitt dem et friskere hjem.

– Det er særlig på badet vi merker hvor effektivt ventilasjonssystemet er. Hvis en av oss ved en feiltakelse slår av vifta når vi legger oss, står vi opp til dogg på ruta og fuktig lukt, forklarer Per.

Viftesystemet leverer frisk, renset luft i 70 sekunder – for deretter å trekke ut gammel luft like lenge. Varme blir overført fra gammel til frisk luft i en varmegjenvinner.

Hjemme hos familien Kvakkestad blir 95 prosent av varmen i den ventilerte lufta ført tilbake til hjemmet.

Lager nesten ikke lyd

De gikk for en desentralisert ventilasjonsløsning, noe som er rimeligere enn en sentralisert – og mindre tidkrevende å få på plass.

– En stor fordel er at det desentraliserte anlegget bråker overraskende lite. På det laveste av de tre nivåene er det så godt som lydløst, sier Per.

Ventilasjonskanaler fordeler den varme, friske luften rundt i boligen via ventiler. Hos Kvakkestad består anlegget av fem hull i veggene fordelt på tre rom i første etasje og to rom i andre. Hullene er 16 centimeter i diameter, og like dype som veggen. Hvite skjermer på hvitt panel sørger for at de ikke synes.

– I hvert hull er det montert et rør. Disse rengjøres enkelt med støvsuger med jevne mellomrom. I tillegg støvsuger eller vasker vi filter en gang i halvåret, forklarer Per.

– Jeg ser for meg at det blir en god del dusjing, og jeg vil helst slippe å gnåle om at vi bør spare på varmtvannet. Alle er ikke som meg.

Gratis varmtvann fra sol og ved

Per og Kristin har tre barn. Om noen år er alle tenåringer, og pappa Per har en viss anelse om hvordan det blir:

– Jeg ser for meg at det blir en god del dusjing, og jeg vil helst slippe å gnåle om at vi bør spare på varmtvannet. Alle er ikke som meg.

Allerede nå er det ved eller sol som sørger for varme dusjer. Veden fanger de selv i skogen, og sola fanges på taket mot sør. Til og med den siste dagen i september sørget sola for 21 KWh.

Bio-ovnen med vannkappe og solfangerne er også koblet til et vannbårent anlegg i gulvet.

– Det gir jevn og behagelig temperatur – året rundt, sier Per.

Tips til hvordan du finner en kvalifisert energirådgiver 

Slik finner du energirådgiveren
Energirådgiveren må ha riktige kvalifikasjoner

Energirådgiveren må oppfylle ett av disse alternative kompetansekravene:

  1. Energirådgiveren tilfredsstiller kravene til ekspert i henhold til Energimerkeforskriften §18 for yrkesbygg og jobber i et registrert foretak med byggfaglig virksomhet.
  2. Energirådgiveren er byggmester eller byggingeniør og jobber i et foretak som er godkjent for ansvarsrett for byggfaglig relevante godkjenningsområder.
  3. Energirådgiveren er tømrer og har gjennomført og bestått "Kurs i energieffektivisering av boliger" og jobber i et foretak som er godkjent for ansvarsrett for byggfaglig relevante godkjenningsområder.
Det kan også være lurt
  • Å undersøk energirådgiverens hjemmeside og beskrivelse av sine tilbud. Hjemmesiden vil ofte angi om foretaket har de nødvendige godkjenningene.
  • Sjekke om energirådgiveren har relevante referanser fra tilsvarende oppdrag.
  • Snakke med venner og bekjente. Kanskje de har gode råd i forhold til valg av leverandør og prosessen du skal i gang med.