3. Produksjon og marked

 
>> 3.1 Vindkraftindustrien
>> 3.2 Det globale markedet
>> 3.3 Markedet for vindkraft i Norge

 

 

3.1 Vindkraftindustrien

Tidligere var vindkraftmarkedet dominert av mindre, lokale aktører, men med et voksende og mer profesjonalisert marked har også store internasjonale industrikonsern engasjert seg i vindkraft. Verdens vindkraftindustri sysselsatte totalt ca. 670 000 mennesker i 2011. [www.gwec.net]

Vindkraftindustrien har endret seg betydelig de siste årene. Utviklingen har gått mot stadig større turbiner og større vindkraftverk. Utviklingen mot større vindturbiner vil sannsynligvis fortsette, og de aller største turbinene og vindkraftverkene vil komme offshore.

Markedsutviklingen har blitt støttet av offentlige incentivordninger for mer miljøvennlig energi. Den voldsomme økningen i etterspørsel etter vindturbiner har ført til leveringstider på opp mot to år. En klar trend er økt standardisering av turbinene. Selv om det er ventet at mye av den økte kapasiteten vil komme offshore, har denne utviklingen tatt lengre tid enn man har trodd.


3.2 Det globale markedet

Landbasert vindkraft

I 2011 ble det installert mer enn 40,5 GW ny vindkraftkapasitet på verdensbasis, akkumulert kapasitet er nå oppe i 234,9 GW. Nesten halvparten ble installert i Kina, som er landet med mest installert vindkraft. Kina har bygd ut over halvparten av all vindkraftkapasiteten som ble utbygd (18 GW), fulgt av USA (17 GW) og India (3 GW). Tyskland er det Europeiske landet som har bygd ut mest kapasitet i 2011 (2 MW). Europa har størst akkumulert kapasitet (86 GW), mens Kina har ca. 62 GW og USA har 47 GW akkumulert kapasitet. [GWEC, Global Wind 2011 Report]

Asia har bygd ut over halvparten av all vindkraftkapasiteten som ble utbygd (19 GW), fulgt av Kina (17 GW) og Nord Amerika (5 GW). Europa har størst akkumulert kapasitet (86 GW), mens Kina har ca. 42 GW og Nord Amerika har 40 GW akkumulert kapasitet. [GWEC, Global Wind 2010 Report]

2011 ble det installert over 10 GW ny vindkraftkapasitet i EU. Vindkraft utgjorde den største enkeltteknologien for ny kraftproduksjon i EU, ca. 17 % av ny kapasitet.

Vindkraftkapasiteten som var installert i EU ved utgangen av 2010 er nok til å dekke 5,3 % av EUs behov for strøm i et normalt vindår. [EWEA Fact sheet 2010] 


Havbasert vindkraft 

Det er installert omtrent 6 GW kapasitet i havbasert vindkraft i Nord-Europa i dag, og det forventes å øke opp til 20-40 GW i 2020.

Ved utgangen av 2010 utgjorde de havbasert vindkraftverkene 2,8 % av EUs vindkraftkapasitet. Den europeiske vindkraftforeningen EWEA forventer at mellom 40-55 GW vindkraftkapasitet er installert til havs i Europa innen 2020, med en estimert årsproduksjon på mellom 145 og 198 TWh.

Utbyggingen har hovedsakelig vært utenfor Storbritannia, Skagerak og Baltikum. De fysiske bunnforholdene her er grunnere og lettere anvendelig for dagens havvindturbiner enn for eksempel i Norge. Bunnen er ofte dekket av sand og dybden er mindre enn 40 meter. Under disse forholdene har det til nå i hovedsak blitt brukt monopæler som fundamentering og landbaserte vindturbiner.

Europa har vært preget av høyere kraftpriser, høy andel fossil energi til kraftproduksjon (kull, tung olje/diesel og gass) og høy avhengighet av land utenfor EU for import av fossil energi. Energisikkerhet er derfor et viktigere argument for fornybar energisatsing i Europa, gjennom å redusere avhengigheten til land utenfor EU.


3.3 Markedet for vindkraft i Norge

Ved utgangen av 2013 var det i Norge installert 811 MW vindkraft fordelt på 356 vindturbiner. I løpet av året ble det idriftsatt 97,5 MW ny vindkraft. Gjennomsnittlig turbinstørrelse er 2,3 MW. 

Landbasert vindkraft

En 3 MW vindturbin med en årlig brukstid på 2 555 timer (norsk snitt i 2013) produserer ca. 7,7 GWh/år. Dette er nok til å dekke energibehovet til ca. 380 norske husstander (gitt et gjennomsnittlig energiforbruk på 20 000 kWh/år).

Norske vindkraftverk produserte 1898 GWh i 2013 mot 1569 GWh året før. For vindkraftverk i Norge i normal drift er det vanlig å oppnå en gjennomsnittlig brukstid på mellom 2500-3000 timer. Gjennomsnittlig brukstid i 2013 var på 2555 timer. Dette tallet omfatter også noen eldre anlegg med lav brukstid. Vindkraften sto for 1,4 prosent av landets samlede kraftproduksjon [Vindkraft – Produksjonsstatistikk 2013, NVE].

For å bygge, eie og drifte et landbasert vindkraftverk i Norge trenger man en gyldig konsesjon. For mer informasjon om dette, se Energipolitikk og Regulering av energiproduksjon og marked.

Vindkraft er en moden teknologi, men uten statlig støtte er ingen konsesjonsgitte vindkraftverk i Norge lønnsomme i dagens marked. Alle norske kommersielle vindkraftverk frem til i dag har fått 20-40 % investeringsstøtte fra Enova. Fra 1. januar 2012 er Norge en del av det svensk-norske elsertifikatsystemet som skal bidra til å gjøre fornybar kraftproduksjon mer lønnsom. Det felles sertifikatmarkedet er markedsbasert og teknologinøytralt innen fornybare energikilder. For mer informasjon om dette, se Energipolitikk og Regulering av energiproduksjon og marked.


Havbasert vindkraft 

Oljenæringen i Nordsjøen de siste tiårene har bidratt til å skape selskaper med høy teknisk kompetanse innen maritime operasjoner. Norge har derfor et fortrinn foran andre land i Europa med tanke på offshore virksomhet.

Norge har sterke aktører i områder som sertifisering, skipsfart, offshore kabling, coating, offshore transformatorer og sub stasjoner, maritime operasjoner for å nevne noen. Industrielle leverandører jobber med fundament (monopel, tripod, jacket, flytende), turbiner (generatorer og elkraft systemer), og shipping for logistikken som frakt, installasjon og vedlikehold.

Likevel er det norske hjemmemarkedet for havvind per i dag beskjedent. Lave kraftpriser, høye investeringskostnader og et teknologinøytralt støttesystem har vært en utfordring for investering i havvind i Norge.

 

Se NVE's oversikt over norske vindkraftverk her!