3. Produksjon og marked

 
>> 3.1 Vannkraftindustrien i Norge
>> 3.2 Globalt marked
>> 3.3 Markedet i Norge

 

 

3.1 Vannkraftindustrien i Norge

Norge er verdens sjette største vannkraftprodusent og den største i Europa. Den norske vannkraftindustrien har lange tradisjoner.

Norge har opparbeidet kompetanse som dekker alle sider ved et vannkraftprosjekt; fra planlegging og prosjektering til bygging, levering og installasjon av vannkraftteknisk utstyr. I tillegg har myndighetene gjennom hundre års erfaring utviklet ekspertise i å regulere og forvalte vannkraftressursene.

Etter at de siste store vannkraftprosjektene ble avsluttet på slutten  av 1980-tallet, begynte en nedbygging av den norske leverandørindustrien. Virksomheten ved store aktører som National Industri, NEBB og Kværner Brug ble trappet ned, og selskapene ble etter hvert integrert i nye konsern, i stor grad med utenlandsk eierskap. Energiloven (1991) førte også til at kraftprodusentene ble utsatt for ny markedsrisiko. I neste omgang bidro dette til en markert nedgang i investeringer.

Reduksjoner både i kapasitet og kompetanse hos norske vannkraftleverandører har ført til nye utfordringer for kraftselskapene i de senere år. Det har blant annet  ofte vist seg problematisk å finne fagfolk som kan reparere elektrokomponenter som transformatorer og generatorer. Men det finnes fortsatt noen kompetansemiljøer tilbake. Et viktig eksempel er den gjenværende delen av Kværners turbinvirksomhet, som etter noen år med utenlandsk eierskap, igjen utvikles gjennom norskeide Rainpower AS.

 

Turbin ved ett av de store vannkraftverkene i Aurland (Foto: E-CO Energi) 

Mange av bygg- og anleggsentreprenørene fra den store utbyggingsperioden, er også blitt deler av nye og ofte større selskap. Den synkende etterspørselen i Norge har medført at norsk leverandørindustri i økende grad har konkurrert om oppdrag i utlandet. I tillegg til turbiner og elektrotekniske installasjoner omfatter leveransene konsulenttjenester innen planlegging, prosjektering og andre ingeniøroppgaver. Det er også økende etterspørsel etter norsk kompetanse innenfor systemdrift og tilrettelegging for et kraftmarked.

Nær 90 prosent av norsk vannkraft er eid av staten, fylkeskommunene eller kommunene. De offentlig eide kraftselskapene står for det meste av nye utbygginger. Statkraft, som er 100 % eid av Nærings- og fiskeridepartement (NFD), eier opp mot en tredjedel av norsk vannkraftproduksjon, og enda mer når det medregnes eierskap i regionale kraftselskaper.  

Interessen for småkraftutbygging har økt betydelig de senere år, og en rekke nye aktører har kommet til. Dette er alt fra leverandører av turbiner og annet som inngår i kraftverk, til egne utbyggingsselskap og leverandører av konsulenttjenester. Det finnes også en rekke selskap som bistår eiere av fallrettigheter med realisering av prosjekter. Dette omfatter forprosjekter, konsesjonssøknader, finansiering, gjennomføring av utbygging, drift og kraftsalg. Mange grunneiere bygger imidlertid ut på egenhånd, eller gjennom et lokalt samarbeid. 

Mange av selskapene er organisert i Småkraftforeninga.

Hjemfall

Hjemfall innebærer at vannfallet og kraftanlegget tilfaller staten vederlagsfritt ved utløpet av konsesjonsperioden. Bakgrunnen for vilkåret om hjemfall har vært å ivareta offentlige interesser når det gjelder eierskap og forvaltning av vannkraftressursene. Hjemfall etter 60 (noen ganger 50) år fra konsesjonstidspunktet er pålagt de fleste privateide kraftverk over en viss størrelse.

En lovendring vedrørende hjemfall ble vedtatt høsten 2008. Lovendringen slår fast at offentlige eiere skal beholde sine rettigheter uten tidsbegrensninger, mens hjemfallsprinsippet fortsatt skal gjelde for anlegg i privat eie (ervervet etter 1909). Det vil ikke lenger bli gitt konsesjoner til private for erverv av vannfall og kraftverk, men en eierandel på 1/3 er fortsatt lovlig for kraftverk større enn 4000 naturhestekrefter (ca.5 MW). 

Energi- og miljøkomiteen i Stortinget avga i 2009 en innstilling om utleie av vannkraftproduksjon (Innst. O. nr. 105 (2008-2009)) til private. Maksimal utleieperiode er 15 år.

3.2 Globalt marked

Vannkraft representerer den desidert største kilden for fornybar kraftproduksjon i verden per i dag. 

I 2011 ble det produsert 3 566 TWh/år elektrisitet fra vannkraft. (Electricity Information 2012. IEA, 2012)

På verdensbasis økte installert vannkraftkapasitet med 30 GW i 2012 til en samlet kapasitet på 990 GW. Av de fem landene som installerte mest vannkraft i 2012 kom Kina først med 15,5GW. Deretter følger Tyrkia (2GW), Vietnam (1,8GW), Brasil (1,86GW) og Russland (1GW) (Renewables 2013 Global Status Report. REN21.net). Vannkraft dekket da rundt 2,3 % av verdens energibehov og 16 % av verdens elektrisitetsproduksjon [Key World Energy Statistics IEA 2013].

De største vannkraftlandene er Kina, Brasil, USA, Canada og Russland med årlig produksjonsnivå som i tabellen under: 


Tabellen viser vannkraftproduksjonen i de ti største vannkraftlandene i 2011 (Kilde: IEA Key Statistics 2013.)

Vannkraftkapasiteten i Europa er omtrent 180 GW. Landene med størst vannkraftproduksjon i Europa utenom Norge er Frankrike, Italia og Spania.

Den globale vannkraft-kapasiteten har økt med rundt 2,5 prosent siden 1965. Dette kan virke beskjedent om man ikke tar i betraktning den store mengden som allerede er installert. Det er hovedsakelig i land utenfor OECD at veksten er sterkest (Technology Roadmap Hydropower IEA/OECD 2013). Den har vært rundt 4,8 prosent årlig i gjennomsnitt siden 1973. Det er beregnet at vannkraftproduksjonen vil øke med 1,8 prosent årlig frem til 2030, men andelen av energiproduksjonen vil forbli uforandret på ca. 2 prosent [IEA, 2005].

Den europeiske småkraftforeningen, European Small Hydropower Association ([LB1] ESHA), har estimert at installert småskala kraftkapasitet kommer opp i 16 GW innen 2020, dette er mer enn 4 GW mer enn dagens nivå. 

3.3 Markedet i Norge

Installert effekt i norske vannkraftverk er i dag om lag 30,6 GW, og fordeler seg på om lag 1500 kraftverk.

I inngangen av 2014 var midlere årsproduksjon 131,4 TWh i norske vannkraftverk. 2012 var et rekordår for vannkraftproduksjon. Da ble det produsert 147,9 TWh mot 128,1 TWh i 2011. Det skyldes høy magasinfylling i inngangen av året og høyt tilsig. Dette ga en netto eksport på 17,9 TWh; som er det nest høyeste nivået på 2000-tallet.  

2012 var både Norge og Sverige netto eksportører av strøm mens Finland og Danmark var netto importører. Norden som helhet var nettoeksportør av 15,2 TWh. I 2011 eksporterte Norge netto 3 TWh mens Norden som helhet importerte 4,9 TWh. Les mer om kraftmarkedet her.