4. Miljøkonsekvenser

I likhet med alle andre energikilder påvirker også utbygging av vannkraftverk miljøet. Virkningene vil variere etter omfanget av utbyggingen og måten utbyggingen skjer på, etter verdien av og sårbarheten til det biologiske mangfoldet som berøres, og etter hvor sterke brukerinteresser som er knyttet til vassdraget. Tema som fisk/ferskvannsbiologi, landskap og friluftsliv er likevel ofte de som får mest fokus.

Visuelle virkninger

Bygging av vannkraftverk med tilhørende infrastruktur vil medføre inngrep i vassdragsnaturen og kan føre til bortfall av viktige landskapselementer som fosser og stryk, som ofte har stor betydning for landskapets karakter og særtrekk. Redusert vannføring eller tørrlegging av vassdrag, sammen med tekniske inngrep som demninger, rørgater, veier, kraftledninger og bygninger kan medføre at opplevelsesverdiene knyttet til landskapet blir forringet eller går tapt

Kulturminner og kulturmiljø

Et vannkraftverk med tilhørende infrastruktur kan ha både direkte og indirekte virkninger for kulturminner og kulturmiljøer. Direkte virkning innebærer i hovedsak at kulturminner blir fysisk skadet eller fjernet slik at kunnskaps- og opplevelsesverdiene som relateres til kulturminnet eller kulturmiljøet reduseres.

Indirekte virkninger for kulturminner og kulturmiljøer retter seg hovedsakelig mot den visuelle virkningen av vannkraftverket og relaterer seg i første rekke til opplevelsen og forståelsen av kulturminnene.

Naturmangfold

Flora

Etablering av vannkraftverk vil påvirke det naturlige hydrologiske regimet som igjen vil føre til endringer i plantesamfunn og viltbestander. Normalt vil redusert vannføring som følge av kraftutbygging føre til at fuktighetskrevende arter langs vassdragene blir mindre tallrike eller forsvinner, mens tørketålende arter får større utbredelse. Denne effekten er forholdsvis godt studert i blant annet Aurlandsvassdraget. I Aurlandsdalen observerte man at bestanden av fuktighetskrevende moser og fjellplanter gikk sterkt tilbake, mens utbredelsen av mer tørketålende arter økte.

Fauna 

Fisk, og særlig laks, har vært gjenstand for omfattende miljøundersøkelser i mange år. I de senere år har det også blitt økt fokus på andre deler av det biologiske mangfoldet, herunder rødlistearter som ål og elvemusling.

Endringer i bunndyrsamfunnet og i kantvegetasjonen langs vassdraget vil kunne føre til endrede livsvilkår for vassdragstilknyttede arter av fugl og pattedyr gjennom blant annet endringer i næringstilgang og reproduksjon/hekkesuksess. I vannkraftsaker har det så langt vært fokusert mest på fossekallen, siden det er den spurvefuglen som har sterkest tilknytning til rennende vann, men arter som strandsnipe, vintererle og sivspurv kan også bli negativt påvirket av endringer i vassføringen. Det samme kan insektetere (svaler m.fl.) dersom produksjonen av insekter i vassdraget blir vesentlig redusert.

De pattedyrartene som finnes i og langs disse vassdragene er jevnt over mer tolerante ovenfor denne typen inngrep, men en art som for eksempel oter er avhengig av at produksjonen av fisk opprettholdes. Flaggermus kan sannsynligvis også bli noe påvirket gjennom redusert næringstilgang som følge av redusert insektproduksjon i elvene, men dette vet vi lite om.

Et visst omfang av vanndekt areal etter en eventuell utbygging er en forutsetning for å opprettholde livsvilkårene for flere av artene langs vassdragene, og minstevannføring (gjerne i kombinasjon med terskler) er derfor ofte et aktuelt avbøtende tiltak.

Friluftsliv

Fosser, vann og vassdrag er en viktig del av opplevelsen av norsk natur. Etablering av vannkraftverk med tilhørende infrastruktur vil endre landskapet, noe som kan påvirke det visuelle inntrykket og naturopplevelsen. Etablering av anleggsveier vil gi økt tilgjengelighet til området.