5. Eksempelprosjekter

Takmonterte solceller, Høyskolen i Hedmark avd. Evenstad

Flerbrukshuset ‘Låven’ ved Campus Evenstad er et undervisningsbygg oppført i 1997. For å få erfaring med installasjon og drift av solcelleanlegg og samtidig forbedre energimerkingen av bygget ble det valgt å etterinstallere solceller utenpå den sørvendte takflaten. Utvendige installasjonsarbeid på taket tok kun 4 arbeidsdager. Moduler fra REC med multikrystallinske solceller er benyttet.

·         Merkeeffekt: 70 kWp

·         Solcelletype: Multikrystallinsk silisium

·         Antall solcellemoduler: 276 stk moduler på 255 Wp fra REC Solar

·         Areal: Totalt modulareal: 455 m2

·         Beregnet strømproduksjon: ca 60 000 kWh/år

·         Virkelig strømproduksjon: Anleggets ytelse kan følges her.

·         Systemkostnad: Ca 15 kr/Wp

·         Oppstartsdato: 27.november 2013

·         Aktører: Statsbygg, Multiconsult, Sønnico, Fusen m.fl.

·         Mer info: Omtale

 

Solcelleanlegg ved Høyskolen på Evenstad. Foto: Thor Christian Tuv (Fusen AS) 

Fasademonterte solceller, Os kunst og kultursenter

Os kunst og kultursenter ‘Oseana’ ble oppført i 2011. Fasaden og deler av taket er dekket med multikrystallinske solceller. Da ideen om Oseana dukket opp i 2006, var planen å bygge et kunstmuseum på 1000 kvm til ca 30 mill kroner. Da senteret åpnet i 2010 hadde ideen vokst til et multifunksjonelt kunst- og kultursenter på 5800 kvm til mer enn 200 mill kroner. Senteret er finansiert gjennom et offentlig-privat spleiselag som består av Os kommune, Hordaland fylkeskommune, Grieg Foundation, næringsaktører i Oseanalauget og andre private bidragsytere. Kunst, kultur, mat, natur og friluftsliv ble kombinert på en hittil ukjent måte, som bl.a. gjennom moderne energiløsninger og arkitektur i en ny generasjon kulturhus. Bygget er tegnet av Grieg Arkitekter v/Andreas Grieg. Energieffektiv byggeteknikk, samt bruk av varmepumpe og solceller gjorde at prosjektet mottok Enova-støtte, og fikk samtidig status som forbildeprosjekt.

·         Merkeeffekt: 63,5 kWp

·         Solcelletype: Multikrystallinsk silisium

·         Antall solcellemoduler: 363 a 175Wp

·         Areal: Dekker 550 m2 fasadeareal

·         Beregnet produksjon: ca 42 000 kWh/år

·         Virkelig strømproduksjon: Anleggets ytelse kan følges her.

·         Oppstartsdato: 30.november 2011

·         Aktører: Os kommune, Getek m.fl.

·         Mer info: http://www.getek.no

 

Oseana har integrert solcelleanlegg i fasaden, med en samlet elektrisk effekt på 60 kW som dekker et areal på ca 550 kvm. Solcellene erstatter annen utvendig kledning av bygget. 

 

 Oseana Kunst - og Kultursenter 

Takmonterte solceller Powerhouse Kjørbo, Sandvika

Powerhouse Kjørbo er to ordinære kontorblokker fra 80-tallet som er transformert til tidsriktige og moderne kontorlokaler. Målet er at bygget skal produsere mer energi enn det bruker. For å nå denne ambisjonen er byggenes takflater og deler av taket til garasjebygget dekket med høyeffektive solceller.

·         Merkeeffekt:  312 kWp

·         Solcelletype: Monokrystallinsk silisium

·         Antall solcellemoduler: 954 moduler på  327Wp fra Sunpower.

·         Areal: Totalt modulareal: 1556 m2 fordelt på 3 flate tak. 

·         Beregnet strømproduksjon: 229,3 MWh

·         Oppstartsdato: April 2014

·         Aktører: Entra Eiendom, Asplan Viak, Entra, Skanska, Hydro, Snøhetta, Sapa og Zero

·         Mer info: http://www.powerhouse.no/

 

 

Takintegrerte solceller, Kiwi Fetsund

KIWI Norge AS og NorgesGruppen ASA har bygd en KIWI butikk der formålet er å teste ut en rekke tekniske løsninger som ikke tidligere har vært realisert samlet på en dagligvarebutikk i Norge. Taket er dekket med BIPV-moduler som fungerer som taktekkingsmateriale i tillegg til å produsere strøm.

·         Merkeeffekt: 158 kWp

·         Solcelletype: Monokrystallinsk silisium

·         Antall solcellemoduler

·         Areal: Takareal: 1300 m2 med bygningsintegrerte taktekkingsmoduler fra Sunstyle

·         Beregnet strømproduksjon: 97,6 MWh/år.

·         Oppstartsdato: August 2014

·         Aktører: Norgesgruppen, Sol og Vind m.fl. 

 

Takmonterte solceller, Asko Vestby

Som konkret tiltak for å redusere utslipp maksimalt i egen virksomhet har Asko installert solceller på taket av et av sine bygg i Vestby.

Merkeeffekt: 370 kWp

Solcelletype: multikrystallinsk silisium

Antall solcellemoduler: 1480 moduler på 250 Wp fra IBC Solar

Totalt modulareal: ca 2400 m2

Forventet strømproduksjon: foreløpig ikke publisert

Systemkostnad: ca 13,5 kr/Wp

Oppstart: September 2014

Aktører: Asko, Fusen, IBC Solar m.fl.

Mer info: Omtale

 

 

Stenbråtlia - 34 passivhus i rekke

OBOS har bygget 34 rekkehus med passivhusstandard i Stenbråtlia utenfor  Oslo. Passivhusstandarden er oppfylt ved å integrere AventaSolar-solfangere i sydvendt takoverbygg med 45 graders helningsvinkel. Soldekningsgraden er hele 62% av det totale varmebehovet. Stenbråtlia er et forbildeprosjekt i Sintefs forskning på passivhus og lavenergiboliger. Solfangerne (14 m2 på hvert hus) er hovedoppvarmingskilde og husene har en 800 liters vanntank som tar imot det oppvarmede vannet fra taket. Vannet brukes til oppvarming av tappevann til daglig bruk og til vannbåren varme i gulvet.

Ved å gjøre husene 60% selvforsynte med varme, slipper OBOS investeringen ved å fremføre fjernvarme til utbyggingsfeltet. OBOS kan dermed oppnå kravene til energibruk for en lavere kostnad.

·         Solfangerareal: 14 kvm per hus

·         Solfangertype: AventaSolar flatplatesolfanger

·         Akkumulatorvolum: 800 liter per hus (rent vann)

·         Tilleggsvarme: elektrisitet

·         Varmeprodukasjon fra solfangerne: 3500 kWh per år (Netto varmebehov er ca 5 500kWh/år)

·         Oppstartsdato: høst 2014

·         Systemkostnad: solfangere, varmesentral og styringssystem = 55 000 per hus. Merk at solfangeren erstatter annen kledning og at kost for denne må trekkes fra.

·         Utbygger: OBOS Nye Hjem

·         Entreprenør: Wegger og Kvalsvik

Se omtale fra befaring med internasjonale solenergieksperter her.

 

 

Takintegrert solfanger i Voss fra ASV Solar

Kort omtale : Aktivt hus med ASV Solfanger og vedkomfyr med vannkappe.  Huset bruker kun  5 000 kWh strøm pr år.

Merkeeffekt / solfangerareal: 8,4 m2 til svarer ca 5000 kWh

Solfangertype: flat-plate

Akkumulatorvolum: 500 L

Tilleggsvarme: Vedovn med vannkappe

Forventet varmeproduksjon:  5000 kWh fra solfanger 


Systemkostnad: 20 000 (solfanger , tank , styring og pumpe ) 

Oppstartsdato: 2009

Eier: Sjur H. Rørlien , Voss

Aktører: ASV Solar, Aktivhus


 

 

Takmontert solfanger i Asker fra SGP Varmeteknikk

Enebolig i Asker med 9 m2 plane solfangere integrert i tak i kombinasjon med etablert oljekjele og vedovn med vannkappe mot en felles akkumulatortank.

Solfangerareal: 9,2 m2

Akkumulatorvolum: 500 liter

Tilleggsvarme: oljekjel (20 kW) og vedovn med vannkappe

Forventet varmeproduksjon: 4.200 kWh

Systemkostnad solvarme: 80.000 kroner

Oppstartsdato: 2006

Eier: Christian Brennum

Aktører: Engen Rør

Mer info finnes her.

 

Fasademonterte solfangere fra NorDan Solar

NorDan og Aventa har sammen laget en løsning for integrering av solfangere i vinduskonstruksjoner. 

Eneboligen i Stavern ligger flott til med utsikt over store deler av Skagerak og Ytre Oslo-fjord. Solfangere av typen NorDan Solar er integrert i fasaden i 2. etg, og skal bidra til både varmt tappevann og romvarme i samspill med andre energiteknologier (varmepumpe og vedovn med vannmantel). NorDan Solar består av en energiproduserende solfanger (AventaSolar) som monteres inn i en vindusramme bak et spesialglass. Solfangeren kobles med en rørforbindelse til en spesialdesignet varmtvannsbereder fra OSO, som er optimalisert for dette konseptet. Energivinduene slipper ikke inn lys, men de ser ut som vinduer fra utsiden av bygget. På innsiden er det hel vegg med veggens gode energiegenskaper. Dette er viktig når nye passivhus-krav etter hvert innføres. Solfangeren er kvalitetssikret gjennom Solar Keymark serti­fisering.

  • Solfangerareal: 7 kvm
  • Solfangertype: NorDan Solar Energivindu - Polymerabsorbator (flat)  montert inn i tradisjonell vindusramme
  • Akkumulatorvolum: 331 liter totalt - 270 liter til forbruksvann, 61 liter dreneringsvolum (Varmepumpen har egen tank i dette prosjektet).
  • Tilleggsvarme: varmepumpe, vedovn med vannmantel og elektrisitet
  • Varmeprodukasjon fra solfangerne: 2500 kWh per år
  • Oppstartsdato: juni 2014
  • Eier: Bjørn-Helge Rømen
  • Installatør: NorDan

Den store gevinsten med dette nye solvarmeproduktet er at det er pakket inn i et element som tømrere og andre tradisjonelle bygningsarbeidere kjenner seg igjen i og er vant til å håndtere på byggeplass. Det blir som å sette inn et vanlig vindu.

 

Status: Referanseanlegg

Lokalisering: Enebolig, Stavern

Mer info: http://www.aventa.no/

Snitt av en Aventa solfanger 

Solfangerens aktive del består av materialet PPS (polyphenylensulfid). Foran denne er en transparent dekkplate med et beskyttende UV-filter. Både absorbatoren og dekkplaten er ekstrudert, en produksjonsmåte som bidrar til lavere kostnader. Materialene er nær 100 % resirkulerbare og er enkle å installere.

 

Konsentrert sollys i Spania

Teknologi: Solcellesystem for konsentrert sollys Status: Kommersielt anlegg, oppstart 2008. Lokalisering: Castilla La Mancha, Spania

Spanske SolFocus har satt opp to anlegg for elektrisitet fra konsentrert sollys i regionen Castilla La Mancha, Spania. De to anleggene har installert kapasitet på 200 kW og 300 kW. Systemene konsentrerer sollyset 500 ganger og cellene oppnår en virkningsgrad på ca 25 %.


Systemet konsentrerer lyset for å oppnå høy virkningsgrad. Foto: SolFocus 

Panelene er montert på et tracking-system for å optimalisere innstrålingsforholdene. Teknologien benytter 1/1000 av materialet nødvendig for å oppnå samme produksjon med konvensjonelle metoder. Anlegget er en del av et større kraftproduksjonsanlegg på 3 MW. Det opererer som et kommersielt anlegg, men skal også demonstrere ulike løsninger for konsentrert sollys. Hele seks ulike teknologier vil være representert når anlegget er komplett.


Solkraftverk basert på konsentrert sollys. Foto: SolFocus

SolFocus er også i gang med konstruksjon av et 10 MWp-anlegg på Kreta, Hellas.

Aktører: SolFocus er ansvarlig for teknologien, anlegget eies av Spanish ISFOC Public-Private partnership

Bygningsintegrerte solceller, Operaen

Teknologi: Glassfasade med integrerte solceller 
Status: Demonstrasjonsprosjekt, åpnet 2008 
Lokalisering: Oslo, Norge

I forbindelse med byggingen av den nye Operaen i Oslo, ønsket eierne å demonstrere en fremtidsrettet teknologi som er sterkt økende på verdensbasis.


Operaen sett fra luften. Foto: Operaen

Den nye Operaen har 300 kvadratmeter innebygde solceller i en vertikal 450 kvadratmeter stor glassfasade, noe som gjør den til en av verdens største glassfasader med integrerte solceller. Det er brukt høyeffektive monokrystallinske solceller med 16 % virkningsgrad. Effekten på solcellene i operabygget er 35 kW ved en innstråling på 1000 Watt per kvadratmeter og en temperatur på 25 °C. Solcellene vil produsere ca 20.000 kWh/år. Det tilsvarer omtrent årsbehovet til en vanlig norsk enebolig. Solcellene virker også som solskjerming. Varmeisolasjonen er like god som vanlige isolerglass med en U-verdi på 1,2 W/m²K. Solcellene dekker 50 % av glassarealet i modulene. Den nye Operaen sto klar i april 2008.

Kostnadsrammen for prosjektet var 2,8 millioner kroner. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra EU gjennom ECO-culture.

Aktører: Statsbygg er byggherre, Snøhetta var arkitekter og Erichsen & Horgen var initiativtaker og planlegger av fasaden.

Norsk solcelleproduksjon

Det norske solenergiselskapet Renewable Energy Corporation (REC), produserte solceller i Norge frem til 2012, før all produksjon ble flyttet til Singapore. De norske fabrikkene lå i Glomfjord, på Herøya og i Narvik, og REC var tidlig på 2000-tallet verdens største produsent av multikrystallinske wafere (materiale for produksjon av solceller). REC er fortsatt en av verdens største produsenter av ”solar grade” silisium og wafere, samt en betydelig produsent av solceller og moduler.


Produksjon av solceller. Foto: REC


Produksjon av moduler. Foto: REC

Aktører: REC

Termisk solkraftverk basert på parabolske trau

Teknologi: Termisk solkraftverk basert på parabolske trau, med varmelager 
Status: Kommersielt anlegg, åpnet i 2008 
Lokalisering: Andalusia, Spania


Parabolske trau. Foto: Solar Millennium AG/Paul-Langrock.de

Europas første kommersielle termiske solkraftverk med parabolske trau, Andasol 1, ble åpnet mars 2009 i Andalusia, Spania. Kraftverket er basert på hundrevis av parabolske trau fordelt på 2 km2, total installert kapasitet er 50 MW. Beliggenhet 1100 meter over havet gir en helt enestående solinnstråling på ca. 2200 kWh/m2. Anlegget produserer ca. 150 GWh strøm årlig, og kan dekke elektrisitetsbehovet til 200 000 mennesker.

Varmelageret er dimensjonert for strømproduksjon i åtte timer og øker dermed produksjonstiden med 1 000–2 500 timer/år. Smeltede salter benyttes som lagringsmedium. Varmelageret har to tanker, hver med  29 000 tonn salter. Investeringsramme for Andasol 1 var på omtrent 300 mill. euro.


Andasol 1 og Andasol 2, som er under bygging. Foto: Solar Millennium AG

Andasol 3 startet kommersiell drift i oktober 2011. Sammen med Andasol 1 og Andasol 2. reduserer solkraftverket Spanias klimagassutslipp med ca. 450 000 tonn per år

Aktører: Solar Millennium AG

Verdens største solcelleanlegg

Verdens største solcelleanlegg per 2014 er satt i drift og består av millioner solcellepaneler. Sent i oktober ble Topaz Solar-anlegget i California satt i full drift, melder Green Tech Media. Den siste fasen på 40 MW ble da ferdigstilt, og hele anlegget nådde sin fulle kapasitet på 550 MW. (e24.no 28/11-14). Du kan lese mer om prosjektet her. En oppdatert liste over verdens største solcelle-anlegg, i drift og under konstruksjon, finnes her. 

 

Solfanger i plast

Aventa AS har utviklet en solfanger som er laget i avanserte polymermaterialer. Den leveres som modulære bygningselementer, og kan erstatte tak- eller fasadekledning. Systemet har stor fleksibilitet med hensyn til størrelse og det kan tilbys flere farger. På denne måten er mulig å oppnå estetisk tiltalende bygningsintegrasjon til lavere kostnader enn ved bruk av tradisjonelle systemer.

Teknologi: Solfanger laget i avansert polymermateriale

Status: Kommersiell aktør

Lokalisering: Oslo, Norge


Snitt av en Aventa solfanger

Solfangerens aktive del består av materialet PPS (polyphenylensulfid). Foran denne er en transparent dekkplate med et beskyttende UV-filter. Både absorbatoren og dekkplaten er ekstrudert, en produksjonsmåte som bidrar til lavere kostnader. Materialene er nær 100 % resirkulerbare og er enkle å installere.

Norges største solfangeranlegg en del av en fremtidsrettet fjernvarmesentral

Teknologi: Plane solfangere 
Status: Anlegg satt i drift oktober/november 2012 
Lokalisering: Lillestrøm, Norge 

I Akershus Energipark i Lillestrøm har Akershus Energi installert 12 810 m2 med solfangere. Størrelsen gjør at per 2012 er anlegget et av Europas største. Solfangeranlegget skal levere 4 GWh per år, og har en installert effekt på ca. 7 MW.


Figur: Et av Europas største solvarmeanlegg ble satt i drift i oktober 2012 i Lillestrøm. På gråe novemberdager benytter Akershus Energi bl.a. skogflis for å sikre stabil varmeleveranse.

Utover solvarme benytter Energiparken skogflis, deponigass, gjenvunnet varme fra avløpsvann og bio-olje samt en akkumulatortank med over 1 million liter varmtvann for å sikre varme fra fornybare energikilder. På denne måten kan Akershus Energi tilby fjernvarme med svært lavt CO2-utslipp.

Energisentralen baserer seg på eksisterende teknologi og vil produsere 150 GWh, noe som tilsvarer varmebehovet til 15 000 husstander. Det er også beregnet at anlegget vil redusere CO2-utslipp med 30 000 tonn per år.

Solfangeranlegget har kostet ca. 30 millioner NOK, hvorav Enova har støttet ca. 50 % av investeringen.

Energiparken er tilrettelagt for forskning og undervisning med et bygg i tilknytning til varmesentralen. Det er tilrettelagt slik at energiparken kan fungere som et fullskala laboratorium for universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Forskningsinstituttene på Kjeller og HyNor vil også benytte deler av metangassen fra avfallsdeponiet til fremstilling av hydrogen.

 

 

Figur: Integrasjon av fornybare energikilder i fjernvarme- og fjernkjølenettverk. Kilde: IPCC

Akershus Energipark er omtalt som et god eksempel for integrasjon av fornybar energi i fjernvarme og fjernkjøling i rapporten ”Special Report on Renewable Energy Sources and Climate Change Mitigation”. Rapporten er utarbeidet av FNs Klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change, IPCC).

For å se rapporten fra FNs Klimapanel:

http://srren.ipcc-wg3.de/report