Norske vannkraftressurser har for eksempel bidratt til at Norge fikk internasjonalt ledende aktører som Kværner Brug (turbiner), NEBB og National Industri (generatorer/elektro). Behovet for stadig mer avansert lete- og produksjonsutstyr for olje og gass, igjen for å hente ut nasjonale ressurser, har gjort norsk offshoreteknologi ledende. Basert på sterke hjemmemarkeder har noen av disse norske aktørene også klart seg godt i den internasjonale konkurransen.
Solcelleproduksjon ved RECs fabrikk i Narvik. Foto: REC
Næringsutvikling er også en av grunnene til at tyske myndigheter har valgt å etablere langsiktige, og sett med investors øyne, forholdsvis gunstige støtteregimer for vindkraft og solceller. Aktører helt ned på husholdningsnivå kan kjøpe solcelleanlegg som med forholdsvis lav risiko kan gi god fortjeneste. Denne bevisste satsningen har etter hvert skapt en stor industri, og tysk teknologi innen vindkraft- og solceller installeres i dag over hele verden. Når investorer ser vekst i markeder øker også viljen til satsning på forskning og utvikling. Den tyske og japanske etterspørselen etter solceller har også dannet vekstgrunnlag for norskbaserte Renewable Energy Corporation (REC) og Elkem Solar.
Solceller produsert i Narvik installert på taket til et tysk gymnas. Foto: REC
I Norge har klimautfordringene blant annet blitt møtt med satsning på teknologi for gasskraftproduksjon med CO2-håndtering. Det har vært argumentert med at statlig støtte til slik utvikling vil kunne få stor klimaeffekt globalt, og samtidig representere vekstmuligheter for norsk teknologibasert leverandørindustri.