Ordliste

Ordliste - fornybar energi

Alminnelig forsyning Netto innenlands forbruk unntatt tilfeldig kraft til elektrokjeler og forbruk i kraftkrevende industri. 

Ampere (A) Enhet for elektrisk strømstyrke. 

Biobrensel Brensel som har sitt utgangspunkt i biomasse. Kan foreligge i fast, flytende eller gassaktig form. Eks. ved, pellets, briketter, flis, bark, biodiesel etc. 

Bioenergi Energi som frigjøres ved omforming av biomasse. Bioenergi finnes i fast, flytende og gassform. Energi fra den biologiske (ikke-fossile) fraksjonen av avfall regnes også som bioenergi. 

Biomasse Organisk stoff som bygges opp ved fotosyntese. 

Brennverdi Energiinnhold per enhet brensel. Angir den kjemisk bundne energimengde som frigjøres når et stoff forbrenner fullstendig. Ofte brukes nedre brennverdi, som ikke inkluderer kondensasjonsvarmen i vanndampen som dannes. Med kondenserende kjeler (der kondensasjonsvarmen gjenvinnes) kan man oppnå virkningsgrader større enn 100 % i forhold til nedre brennverdi. 

Brenselcelle Elektrokjemisk apparat hvor hydrogen (eller annet brensel) og oksygen reagerer og danner vann, elektrisitet og varme. Det vil si at det skjer en omforming fra kjemisk bundet energi til elektrisk energi. 

Brukstid (i energisammenheng) Forholdet mellom energiproduksjon (eller -bruk) per år (kWh) og maksimal effekt (kW). Uttrykkes som ekvivalent antall timer per år ved full kapasitetsutnyttelse. 

Bunnaske Bunnasken fra et forbrenningsanlegg er den asken som blir igjen i bunnen av ovnen. Bunnaske fra søppelforbrenningsanlegg behandles som spesialavfall, mens bunnaske fra jomfruelig trevirke for eksempel kan tilbakeføres som næring til skog. 

Dam Byggverk som demmer opp vann i et magasin og gjør det mulig å regulere vannføringen i et vassdrag, demning. 

Damfot - nederste del av en dam. 

Damkrone - toppen av en dam. 

Damluke Luke i dam for å regulere vanntilførselen til en kraftstasjon eller for forbislipping av vann. 

Driftstid Den akkumulerte tiden et teknisk anlegg eller system har vært i drift. 

Drivhuseffekten Atmosfærens evne til å slippe gjennom kortbølget stråling (solstråler), og å absorbere langbølget stråling (varmestråler) fra jorda. Det skilles mellom naturlig og menneskeskapt drivhuseffekt. 

Drivhusgasser Se klimagasser. 

Effekt Arbeid eller energi per tidsenhet. Målenheten er Joule/sekund = Watt. 

Effektfaktor Forholdet mellom avgitt kulde-/varmeeffekt og tilført elektrisk effekt i for eksempel en kjølemaskin. Betegnes ofte COP (Coefficient of performance). 

Eksergi Alle energiformer har to verdier som kan være forskjellige: Varmeverdi og arbeidsverdi. Den første er den varmen vi kan få direkte ut av energimengden. Den andre er det mekaniske arbeidet som i teorien kan utføres. Arbeidsverdien er et mål på kvaliteten til energien og kalles for eksergi. Eksergi har samme dimensjon som energi og er definert som evne til å utføre arbeid. Merk at i praksis er det vanskelig å utnytte all eksergien. For eksempel er eksergien i naturgass mer enn 100 % av energien (regnet mot nedre brennverdi), men i praksis klarer vi bare å utnytte 60 %. For elektrisiteten er forholdet 100 % mot 95 % i praksis. På engelsk benyttes også ordet ”availability” – tilgjengelighet. 

Elektrisk spenning Et mål for den “kraft” som driver elektrisiteten gjennom en ledning. Spenning måles i volt (V). 

Elvekraftverk En type lavtrykkskraftverk. Elvekraftverk utnytter vannfallet i elver. Fallhøyden er også liten, men vannmengden stor. Vannføringen kan som regel i liten grad reguleres ved hjelp av magasin i tilslutning til stasjonen. 

Energi Definisjon: Evne til å utføre arbeid. Enhet: I SI-systemet måles energien i den avledede enhet joule (J). En vanlig enhet for energi er kilowattime (kWh) En eldre enhet er kalori. Energi er produkt av effekt og tid. 

Energibrønn En energibrønn er betegnelsen på tunnelen man borer ned i grunnen i forbindelse med jordvarme. Inne i energibrønnene går kollektoren som gjennom en lukket krets bringer arbeidsmediet henholdsvis opp og ned av energibrønnen. 

Energibærer Fysisk form som energi er bundet i. Energikilder som olje, kull og gass kan også være energibærere. 

Energiform Energi kan opptre i flere forskjellige former. Det kan for eksempel være kjemisk energi, stillingsenergi, bevegelsesenergi eller elektrisk energi. 

Energikilde Kilde der energi kan utnyttes direkte eller ved hjelp av en energiomforming. 

Energiproduksjon Energi kan ikke produseres (i flg. termodynamikkens første setning), men i dagligtale menes foredling av energi til en form som kan nyttiggjøres. For eksempel produksjon av elektrisitet fra vannets potensielle energi i vannkraftverk. 

Energiressurs Forekomst av energi uten hensyn til tekniske eller økonomiske muligheter til utvinning. 

Energivekster Energivekster er vekster som dyrkes for å benyttes som bioenergi, for eksempel som brensel. Eksempler på energivekster er poppel, pil og ulike gressarter. 

Ester En ester er en organisk forbindelse mellom en alkohol og en organisk syre (karboksylsyre). Mange kjente fruktlukter kommer fra estere. 

Esterifisering Esterifisering er en kjemisk prosess hvor to kjemikalier (vanligvis en alkohol og en syre) reagerer til å bli en ester. Alkoholen gir fra seg et H-atom fra OH-gruppen, mens syren gir fra seg OH fra COOH-gruppen. Et biprodukt fra esterifisering blir dermed H2O, vann. 

EU25 De 25 landene som er medlemmer av den Europeiske Union: Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxemburg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

Fallhøyde Den loddrette avstanden mellom vannivået i inntak og avløp for et vannkraftverk.

Flerårsmagasin Magasin der fylling og tapping skjer på flerårsbasis i den hensikt å jevne ut de årlige variasjoner i tilsig og avløp fra tilliggende nedbørsfelt.

Flomtap Vann som i en flomsituasjon ikke kan nyttes til kraftproduksjon på grunn av for liten magasinkapasitet eller for liten maskininstallasjon i et vannkraftverk.

Flyveaske Lett aske som går ut med røykgassene fra et forbrenningskammer. Denne asken består av små og/eller lette partikler. I store forbrenningsanlegg må røykgassen renses. Flyveaske inneholder ofte tungmetaller og alkalimetaller og er derfor definert som spesialavfall. Flyveasken som samles opp fra røykgassen representerer derfor et avfallsproblem.

Fjernvarme Varme i form av varmt vann som fordeles til forbrukere via distribusjonsnett. Fjernvarme kan forsyne tettsteder, deler av byer eller en hel by fra en eller flere varmesentraler.

Forbrenning Omforming av kjemisk bundet energi til varmeenergi ved kjemiske reaksjoner. Brenslets hydrogen og karbon reagerer med oksygen ved høy temperatur.

Fornybar energiressurs Energiressurs som inngår i jordas naturlige kretsløp og dermed kontinuerlig “fornyes”. Dette er kretsløp med svært kort omløpstid i forhold til tiden det tar å danne olje, kull og gass. I Norge er vannkraft den viktigste fornybare energiressursen.

Fossile brensler Fossile brensler er biologisk materiale som gjennom millioner av år er blitt til kull, olje og gass. Ofte raffinerer vi fossile brensler (for eksempel til bensin) før vi benytter dem.

Frekvens Antall svingninger som vekselstrømmen gjennomfører per sekund. Frekvens måles i hertz (Hz). 1 Hz = 1 svingning eller periode per sekund. Vanlig vekselstrøm i Norge har en frekvens på 50 Hz.

Generator Roterende maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi.

HRV Høyeste regulerte vannstand (øvre reguleringsgrense) i magasin for vannkraft.

Høyspenning Høyspenning er definert som elektrisk energi med spenning høyere enn 1 000 V (1 kV) for vekselstrøm og 1 500 V (1,5 kV) likestrøm (i Norge).

IEA International Energy Agency (Norsk: Det internasjonale energibyrået), etablert i 1974. IEA er en sammenslutning av de 30 medlemslandene i OECD, og målsettingen er å sikre enrgiforsyningen i medlemsstatene.

Joule (J) Enhet for energi. 1 J = 0,2388 kalorier. 1 MJ = 0,278 kWh. 1 J er lik det arbeid som en kraft på 1 N utretter når den forårsaker en forflytning på 1 meter.

Klimagass Gass som bidrar til å forsterke drivhuseffekten, og som dermed kan skape endringer i det globale klima.

Kompressor Maskin som øker trykket eller hastigheten på gass.

Kondensator (kjøle- og varmeanlegg) Varmeveksler i et anlegg hvor varme avgis, høytrykksiden.

Konsesjon Konsesjon er en tillatelse fra offentlige myndigheter til å bygge og/eller drifte eksempelvis vannkraft-, vindkraft- eller fjernvarmeanlegg.

Kraft En fysisk størrelse som endrer hastigheten til legemer. Måles i Newton (N). Innen energisektoren brukes ofte ordet kraft som felles betegnelse for elektrisk effekt og energi.

Kraftvarmeverk Et kraftvarmeverk er et kraftverk som produserer både elektrisk energi og varme. Typiske kraftvarmeverk er gjerne basert på kull eller gass.

Last Summen av den effekt som alle forbrukere samtidig tar ut av et energiforsyningssystem.

Leveringssikkerhet Et uttrykk for et produksjons- og overføringssystems evne til å dekke en kraftetterspørsel.

LPG Forkortelse for Liquified Petroleum Gas. LPG er en blanding av hydrokarboner som opptrer i gassform ved normalt trykk og temperatur. LPG består av propan og butan og oppbevares og selges normalt i stål- eller komposittbeholdere. Her er de under så kraftig trykk at de blir flytende, herav navnet liquified. LPG brukes blant annet som drivstoff for kjøretøy.

LRV Laveste regulerte vannstand (nedre reguleringsgrense) i magasin for vannkraftverk.

Magasin Naturlig eller kunstig innsjø, hvor en samler vann i perioder med høyt tilsig og lavt forbruk. Når forbruket er stort, nyttiggjør en seg dette vannet til kraftproduksjon (i andre land også til vanning).

Magasinkapasitet Den totale mengde vann (m3) som det er plass til i et reguleringsmagasin mellom høyeste regulerte vannstand (HRV) og laveste regulerte vannstand (LRV). Magasinkapasiteten oppgis også ofte som den elektriske energi som kan produseres av det lagrede vannet i alle nedenforliggende kraftstasjoner.

Merkeytelse Se nominell effekt.

Mottrykksturbin Dampturbin der dampen kondenseres ved en høyere temperatur enn den lavest tilgjengelige. Hensikten er å kunne benytte spillvarmen til oppvarmingsformål. Turbinens ytelse i forhold til tilgjengelig dampmengde reduseres.

Nanoteknologi Nanoteknologi betegner anvendt naturvitenskap med strukturene av størrelsesorden 0,1 - 100 nm, hvor en nanometer er en milliondels millimeter. Karakteristisk for dette sjiktet er at strukturene er for store til å beskrives av enkle atommodeller, samtidig er de for små til å beskrives av klassiske teorier. De vanligste anvendelsesområdene i dag er innen elektronikk, genteknologi, kjemi og materialteknologi.

Naturgass Fellesbetegnelse på hydrokarboner som vesentlig er i gassfase når den utvinnes.

Nettkompensering Ved overføring av elektrisk energi belastes ledningen dels av aktiv effekt, som er den effekten som faktisk overføres til forbruker, og reaktiv effekt, som skyldes elektrisk energi som er lagret i selve overføringsnettet. Den reaktive effekten reduserer nettets evne til å overføre nyttig effekt (aktiv effekt). Det er mulig å redusere den reaktive effekten i et system ved hjelp av tekniske innretninger. Dette kalles for nettkompensering.

Newton (N) Enheten for kraft. 1 Newton er den kraft som er nødvendig for å akselerere en masse på 1 kg med 1 m/s2.

Nominell effekt Den effekt som er angitt i turbinens, generatorens eller transformatorens påstemplede data.

Nærvarme Varme i form av varmt vann som fordeles til forbrukere via distribusjonsnett. Mindre anlegg enn fjernvarme - et nærvarmeanlegg leverer vanligvis til et begrenset område som et industriområde eller et byggefelt.

OECD OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) er en internasjonal organisasjon av industriland. OECD-kretsen består i dag av 30 land som kjennetegnes ved velutviklet markedsøkonomi og demokrati, samt et relativt høyt inntektsnivå.

OPEC Organization of Oil Producing and Exporting Countries, etablert i 1960. Medlemsorganisasjon for de største og viktigste oljenasjonene i verden.

Regulerbarhet Når man snakker om regulerbarhet innen energiproduksjon er det prosessens evne til effektregulering man henviser til, det vil si evne til å tilpasse seg variasjoner i lasten. Vindturbiner og kullkraftverk er eksempler på produksjonsmetoder som har dårlig reguleringsevne, mens vannkraftverk med magasin har svært god regulerbarhet.

Reguleringsreserve Reguleringsreserve er produksjonskapasitet som er satt på vent (stand-by) i tilfelle behovet for kraft øker mer enn forventet. I et kraftsystem består reguleringsreserven av flere anlegg som er spredt geografisk. Ved økt behov vil disse anleggene starte opp/øke sin produksjon. Det er også disse anleggene som først må redusere produksjonen ved redusert kraftbehov. Reguleringsreserven er nødvendig for at strømnettet skal holde samme kvalitet (220V / 50 Hz), uansett etterspørsel.

Regulerkraft Regulerkraft benyttes til å regulere kraftmarkedet slik at det alltid er samsvar mellom produksjon og forbruk. Det er systemansvarlig nettselskap (i Norge; Statnett SF) som skal sikre denne balansen. Regulerkraften produseres fra reguleringsreserven, og kraften i dette markedet handles i regulerkraftmarkedet.

Slukeevne Den maksimale vannføringen som en vannkraftstasjon kan nyttiggjøre seg.

Sluttbruker Sluttbrukeren er det siste leddet i energikjeden. Energikjeden består som regel av kilde, transport, eventuell lagring og sluttbruker. Sluttbrukeren er den som til sist benytter seg av energiproduktet og det er sluttbrukeren som betaler for all aktivitet som skjer oppstrøms.

Sm3 Standard kubikkmeter (volumet til en gitt mengde gass ved temperaturen 15°C og 1 atmosfæres trykk).

Spillvarme Varmeenergi som ikke er blitt utnyttet i en kraftgenereringsprosess og som avgis til omgivelsene f.eks. i industrier, i varmekraftverk osv. Spillvarme kan utnyttes ved hjelp av ulike teknologier, for eksempel vha. mottrykksturbiner.

Svartlut Svartlut er et restprodukt i treforedlingsindustrien, og består av brukte kokekjemikalier og utløst vedmateriale. Luten går oftest til kjemikaliegjenvinning, hvor den blir inndampet og forbrent. Energi som frigjøres i denne forbrenningen benyttes til produksjon av varme og elektrisitet.

Syngass/ syntesegass Syngass, eller syntesegass er en gassblanding bestående av karbonmonoksid, karbondioksid og hydrogen. Syngass er et viktig utgangspunkt for mange prosesser i kjemisk industri. Syngass fremstilles som oftest ved reformering av et karbonholdig flytende eller gassformig brensel som for eksempel naturgass eller diesel. Syngass kan også fremstilles av faste brensler som kull og tre. Forholdet mellom karbonmonoksid og hydrogen som benyttes i produksjonen. Syngass brukes både til brensel og som råvare i kjemisk industri.

Systemintegrasjon Betegnelse på hvordan ulike systemer virker sammen. Ofte brukt i forbindelse med sammenkobling av energi fra ulike energikilder i et energisystem.

Tapsledd En produsent av elektrisitet må betale netteieren for å mate inn kraften på overføringsnettet. Tariffen som benyttes for dette har flere ledd, og tapsleddet skal dekke økt energitap som følge av innmatningen av kraften. Tapsleddet kan gi en inntekt for produsenten dersom kraften som mates inn fører til reduserte tap.

Teknisk levetid Den tiden et produkt forventes å virke.

Termodynamikk Den delen av fysikken som tar for seg termisk energi. Konvertering av denne betegnes termodynamikk.

Tilgjengelighet Betegnelse for hvor stor del av den totale tid aggregatet i et kraftverk er disponibelt for elektrisitetsproduksjon.

Tilsig Den vannmengden som tilføres en sjø, et magasin, en elv eller en bestemt del av en elv.

Togradersmålet Togradersmålet vil si at den globale oppvarmingen begrenses til to grader over før-industrielt nivå.

Transformator Apparat som omgjør elektrisk vekselstrøm av en spenning til vekselstrøm av en annen spenning.

Turbin Maskin der vannet i et vannkraftverk og dampen eller forbrenningsgasser i et varmekraftverk føres inn på en eller flere skovler festet til en aksel slik at en får en rotasjon som omsetter vannets, dampens eller gassens energi til mekanisk energi.

Utnyttelsesgrad Forholdet mellom virkelig produksjon i vannkraftverkene og produksjonsevnen ved den disponible vannføring og maskinkapasitet. Forholdet mellom virkelig produksjon i varmekraftverk og den teoretisk mulige. Ofte uttrykkes utnyttelsesgraden som brukstid (se Brukstid).

U-verdi Varmegjennomgangskoeffisient; Tidligere også kalt K-verdi. En tallstørrelse som beskriver hvor mye varme som går gjennom en konstruksjon per m² ved en temperaturforskjell på 1 K. Lav U-verdi betyr at materialet har god isoleringsevne. Enhet W/m2K. Varmefaktor Forholdet mellom avgitt varme og tilført elektrisk energi i en varmepumpe. Betegnes ofte COP (Coefficient of Performance). Varmegjenvinner (generelt) En innretning hvis formål er å overføre varmeenergi til et egnet medium for å benytte den til verdiskapende formål.

Varmegjenvinner (ventilasjon) Innretning i et ventilasjonsanlegg som overfører varmeenergi fra avtrekksluft med høy temperatur til tilført luft med lavere temperatur.

Varmekraftverk Energiverk som produserer elektrisitet ved hjelp av termodynamiske prosesser drevet av brensler som for eksempel olje, kull, gass og biomasse. Produserer kun elektrisk kraft i motsetning til et kraftvarmeverk.

Varmeveksler Et apparat hvor det overføres varme fra en energibærer til en annen energibærer. Energibærerne vil normalt være væske, luft, damp eller en blanding av væske og damp.

Varmeverk Energiverk som produserer varme i varmesentraler. Varmen sendes ut (distribueres) til brukerne som fjernvarme. Virkningsgrad Forholdet mellom utnyttet energi og tilført energi. (Ord som energiutnyttingsgrad og energiutbytte brukes også.)

Volt (V) Enhet for elektrisk spenning.

Watt (W) Enhet for effekt. 1 W = 1 Joule/sekund Økonomisk levetid Bestemmes av bruk, vedlikehold og teknisk utvikling. Ofte må man forutsette utskifting til mer effektive, driftssikre eller moderne komponenter etter betydelig kortere tid enn den tekniske levetiden for produktene. Begrepet avskrivningstid brukes også.

Årsvirkningsgrad Til et energianlegg: Forholdet mellom energien i tilført brensel og avgitt energi i løpet av året.