3. Produksjon og marked

  3.1 Markedet for faste brensler

Kjøp og bruk av ved skjer i stor grad utenom det åpne markedet, gjennom private avtaler og egen hogst. Bruken har vært ganske stabil de siste årene, men salget øker gjerne litt i perioder med høye strømpriser.

Markedet for pellets  
Salgsvolumene for foredlede faste brensler, som pellets og briketter er godt dokumenterte. Markedet for pellets har generelt økt de siste årene, men det er et umodent marked som er sårbart for svingninger i råstofftilgang og råstoffpriser, samt for endringer i offentlig støttenivå.

De største produsentene globalt av pellets er Canada, Sverige, Tyskland, USA, Russland og Østerrike, mens de største forbrukerne er USA, Sverige, Nederland, Danmark og Italia. Dersom man regner pelletsforbruk per person, ligger Sverige og Danmark på topp. Bruksområdet for pellets er svært forskjellig i de ulike land; mens mange land hovedsakelig benytter pellets i villaanlegg, benyttes de i andre land mest i mellomstore og store varmeanlegg.

Figuren under viser produksjon, og salg av pellets i Norge fra 2005 til 2012. Vi ser at bruken av pellets (kjøp i Norge) har økt jevnt fra 20015, med en liten nedgang i 2011. Vinteren 2010 var forholdsvis kald. Det har i løpet av perioden blitt etablert flere pelletsfyrte varmesentraler. Figuren viser også en relativt stor økning i import for å dekke forbruket av pellets i Norge, etterspørselen har blitt dekket opp av økt import.

I juni 2010 ble BioWood Norway AS åpnet. Pelletsfabrikken var Europas største, og lå på Averøy i Møre og Romsdal. Det skulle kunne produseres ca 450 000 tonn trepellets per år. Vi ser at anlegget ga en betydelig økning i produksjonen i Norge i 2011 og 2012. Anlegget ble lagt ned i 2012.

Hafslund Fjernvarme har investert i en kjel på Haraldsrud for pelletsbasert trepulver som kom i drift i 2013. Bruken av pellets er ventet å ligge på rundt 40.000 tonn i året, som vil øke den totale bruken i Norge betydelig. 

 

Markedsdata for pellets i Norge i tonn/år. Bioenergi i Norge, Markedsrapport pellets og briketter 2012, NoBio

 

Markedet for briketter

Den norske produksjonen av briketter økte også betydelig fra 2009 til 2010, men har siden gått ned. Etterspørselen var høyest i 2010 grunnet en kald vinter. Etterspørselen har blitt dekket opp gjennom økt import. Det meste av importen dreier seg om briketter som er pakket i små enheter for husholdningsmarkedet.

 

Markedsdata for briketter i Norge i tonn/år. Bioenergi i Norge, Markedsrapport pellets og briketter 2012, NoBio

Markedet for ved

Figuren under gir statistikk for bruk av ved fra 2005 til 2010. Forbruket har vært relativt stabilt, med noe økning i 2010, som skyldes en svært kald vinter og høye strømpriser dette året. Samtidig har bruken av rentbrennende bedre vedovner økt, slik at nyttiggjort energi har økt noe i forhold til vedmengden som tilføres. Generelt er vedforbruket i husholdninger større i spredtbygde strøk enn i byer.

Bruken av ved er vanskelig å dokumentere, siden store andeler av ved hogges og kjøpes privat og utenom de største ved-leverandørene, og det er dermed en del usikkerhet i statistikken.

 

Statistikk for vedforbruk fra 2005 til 2010.(SSB)

Les mer om vedstatistikken og vedforbruket i Norge på SSBs sider. 

 

Markedet for flis

Flis brukes i hovedsak i Norge inn i fjernvarmeanlegg og i industrien. Det er lite statistikk over faktisk forbruk. Rundt 1,3 GWh flis ble fyrt inn i norske fjernvarmeanlegg i 2012. Totalt omtrent 100 MW effektinstallasjon basert på flis og rent returtre er installert og brukes i norske fjernvarmeanlegg. (NVEs  fjernvarmedatabase, juni 2011).

 

3.2 Markedet for biogass

Markedet for biogass internasjonalt

I 2009 ble det produsert 8,3 Mtoe biogass i EU. Statistikken inkluderer kun biogass som ble utnyttet til energiformål, ikke gass som ble faklet av.

I 2009 utgjorde gass fra desentralisert produksjon fra landbruk og kommunalt avfall den største andelen (53 %), mens biogass fra renseanlegg utgjorde 9 %. Den resterende andelen består stort sett av deponigass.

I tillegg til anleggene som produserer strøm som overføres til strømnettet, produserer et stigende antall anlegg metangass som mates direkte inn i naturgassnettet. Denne løsningen er gunstig i de tilfeller hvor man ikke har mulighet til å bruke varmen fra strømproduksjonen

Markedet for biogass i Norge
Totalt samles det i Norge opp deponigass tilsvarende ca 300 GWh/år. Ca 60 % av oppsamlet deponigass utnyttes til elektrisitets- og/eller varmeproduksjon, mens de resterende 40 % fakles av. Mengde deponigass er på vei nedover, siden det ble forbudt med deponi av avfall fra 2009.

En studie utført i 2008, viste at omtrent 180 GWh energi ble produsert i norske biogassanlegg per år. Om lag halvparten av produsert biogass blir benyttet til varmeproduksjon, 18 % til elektrisitetsproduksjon, 2 % blir oppgradert til drivstoffkvalitet, 19 % fakles, mens 9 % har usikker bruksform.

Det teoretiske energipotensialet til biogassressurser fra avfall/biprodukter er beregnet til å være nærmere 6 TWh/år. Husdyrgjødsel utgjør det største potensialet (42 %) (Kilde: Potensialstudie for biogass i Norge). På korts sikt fram mot 202 er det kun 2,3 TWh som regnes som realistisk potensial å hente ut, hvorav 0,7 TWh fra husdyrgjødsel og i underkant av 1 TWh fra våtorganisk avfall. (Kilde: Underlagsmateriell til tverrfaglig biogasstrategi, Miljødirektoratet 2013)

 

Høsten 2012, ble et nytt biogassanlegg tatt i bruk på Lindum ved Drammen. Det skal omdanne 35.000 tonn kloakkslam, septikslam og matavfall til biogass tilsvarende en energimengde på 16 GWh/år. Anlegget har kostet ca 115 millioner kroner og skal behandle kloakkslam for ni kommuner i Drammensregionen.

 

3.3 Markedet for biovarme

Det vanligste bruksområdet for bioenergi globalt er knyttet til husholdninger med enkle ovner for matlaging, vannkoking og oppvarming. Dette bruksområdet forventes å vokse med en økende befolkning i verden, og potensialet er stort for å bedre effektiviteten. I dag er virkningsgraden ved sluttbruk ofte så lav som 10–15 prosent.

Teknologi for mer moderne produksjon av biovarme med en høyere virkningsgrad er godt kjent og man har lang erfaring med denne typen anlegg. Se kapitel om teknologi. Det finnes en rekke kvalifiserte utstyrsleverandører og entreprenører som tilbyr både kjeler og såkalt ferdigvarme. Det skjer likevel en kontinuerlig utvikling for å øke driftssikkerhet og redusere kostnader.

I Norge er det ca. 1,2 millioner boliger som brenner ved i ovn eller peis. Vel 30 prosent av denne veden brennes i rentbrennende ovner. 

Globalt brukes det rundt 950 TWh bioenergi i moderne kjeler og ovner til varmeformål i bygninger og industri. (Kilde: REN21 Global Status Report 2012)

Kostnaden for brensel hos sluttbruker er en av de viktigste faktorene som påvirker konkurransekraften til bioenergi. Siden biobrensel oftest har lavere energitetthet enn alternative brensler, blir transportkostnaden en tilsvarende større del av prisen til sluttbruker. Det er et stort forbedringspotensial i å effektivisere logistikkjeden fra brenselet høstes fra skog eller fra jordet til det ankommer sluttbrukeren.

 

Fjernvarme
Utbyggingen av fjernvarme har vært betydelig de siste ti årene i Norge.

I figuren under kan du se hvordan bruken har vokst betydelig i tjenesteytingen og husholdninger. I 2010 var bruken spesielt høy, siden dette var et kaldt år, mens 2011 var behovet noe kaldere på grunn av varmere temperaturer.

 

Levert fjernvarme til ulike forbrukere fra 1992 til 2012 (Kilde: SSB)

 Avfall er den viktigste energikilden for fjernvarme i Norge, men bioenergi har vært voksende de siste årene. I 2012 ble det levert 1600 GWh fjernvarme basert på bark, flis, tre og biooljer.


 

Forbruk av brensel til bruttoproduksjon av fjernvarme fra 1990 til 2012 (Kilde: SSBs fjernvarmestatistikk) 

I våre naboland Sverige og Danmark er bruken av fjernvarme startet mye lenger tilbake, og bruken er fortsatt betydelig større i disse landene. I Danmark har fjernvarme blitt utviklet for å nyttiggjøre restvarmen fra kraftvarmeverk. I Sverige er det en betydelig bruk av bioenergi inn i fjernvarmeanleggene.

Les mer om fjernvarme på fjernvarme.no

«Ferdig varme»
Leverandører av ferdig varme er selskaper som har som forretningsidé å overta ansvaret for å etablere og drive biobrenselanlegg for større byggeiere. Salgsvaren er varmt vann. Energileverandøren tar ansvaret for investeringene og den totale driften av biobrenselanlegget. Leveransene skjer i henhold til langsiktige kontrakter med avtalte priser. Dermed får både byggeier og energileverandør langsiktige og forutsigbare rammebetingelser. Stadig flere kommunale bygg, som skoler, sykehus og lignende, har de siste årene fått «ferdig-varme» levert av slike selskaper.

Det blir stadig vanligere at lokale skogeiere tar aktiv del i selskaper som leverer ferdig varme. På den måten sikrer de avsetning for egne ressurser, samtidig som de gjennom foredling av ressursen øker sine inntekter.

 

3.4 Markedet for kraftproduksjon fra biomasse

Markedet internasjonalt
I følge REN21Global Status Report 2012, økte installert kapasitet for elektrisitetsproduksjon basert på biomasse fra 66 GW i 2011 til 72 GW installert kapasitet i 2012. ((Kilde: REN21 Global Status Report 2012)

Installert kapasitet for biokraft er størst i USA. Markedet er i vekst i Europa, hovedsakelig i Østerrike, Tyskland, Storbritannia, samt i Sverige og Finland. Land som Brasil, Kina, Inda og Japan følger også på. Kraftproduksjonen er i hovedsak basert på faste biobrensler, avfall av trevirke og kommunalt avfall i kraftvarmeanlegg. 

I Norge brukes bioenergi i liten grad til kraftproduksjon alene, men flere avfallsanlegg har kombinert kraft- og varmeproduksjon.  

Markedet i Norge

Høsten 2008 kartla Østlandsforskning bruken av biogass i Norge, i et prosjekt for Enova. Deponigassanleggene rapporterte at 117 GWh deponigass/år ble benyttet til energiproduksjon, og dette ga en kraftproduksjon på 41 GWh. Samme studie kartla bruken av biogass for 16 av 24 biogassanlegg i Norge, samlet bruk av biogass til elektrisitetsproduksjon var 32,3 GWh/år [Link: Enova-rapport: Potensiale biogass].

I 2011 ga Enova ut rapporten «Mulighetsstudie biokraft». Rapporten skulle bl.a. beskrive potensialet for å øke produksjonen av biokraft i Norge.

Markedspotensial for biokraft i Norge frem mot 2020 anslås å være:

  • Treforedling: Potensialet i norsk treforedling med nåværende rammebetingelser er i følge tidligere utførte forprosjekter ca 15 MWel kraft fordelt på 3 bedrifter. Kraftproduksjonen kan bli 80-120 GWhel/år.
  • Gassifisering: Fiborgtangen Biokraft AS har planlagt installasjon av gassturbin (eller –motor) på ca. 15 MWel. Det er planlagt en årlig kraftproduksjon på 100 GWhel/år. Varmesentraler: Det er kjente planer for to turbininstallasjoner ved nye varmesentraler med samlet installert effekt på 25 MWel. Videre er det estimert et teknisk potensial for nye, større varmesentraler på opp mot 20 MWel. Samlet kraftproduksjon kan i så fall øke med om lag 250 GWhel/år.
  • Avfall: Nye anlegg i drift eller under bygging etter 2009 vil samlet få en installert effekt på 38 MW med forventet samlet kraftproduksjon (antatt av Norsk Energi) 200-300 GWhel/år. Utover disse mulige anleggene forventes det liten ny kapasitet frem til 2020
  • Deponigass: Økt årlig kraftproduksjon anslås å bli 6 GWhel og 8 GWhth varme. Som følge av at det ikke lenger er tillatt å deponere organisk nedbrytbar avfall vil på lengre sikt produksjon av deponigass og dermed mulighet for å produsere kraft gradvis avta.
  • Reaktorbiogass: Bioreaktorgass har høyere markedsverdi som drivstoff enn som brensel til stasjonær energiproduksjon. Når man ser på liste over planlagte nye biogassanlegg er det påfallende at planlagt produksjon av kraft er nesten helt fraværende. Dersom alle planlagte anlegg realiseres, kan energiinnhold i produsert biogass øke fra 192 GWhth/år til ca. 300 GWhth/år. Likevel vil disse anleggene kun i liten grad produsere ny kraft. I praksis kan det regnes med at flere anlegg som i dag produserer kraft, vil vurdere å oppgradere biogass til biometan for anvendelse som transportdrivstoff.


3.5 Markedet for bioetanol og biodiesel i transportsektoren

Biodrivstoff representerer et liten, men voksende bidrag til drivstofforsyningen internasjonalt. I 2011 stod biodrivstoff for om lag 3% av det totale globale forbruket av drivstoff til veitransport. Produksjonen av etanol har holdt seg stabil eller svakt fallende i 2011, dette for første gang på ti år. Produksjonen av biodiesel ser ut til å øke. (REN21 Renewables 2012 Global Status Report)

Markedet internasjonalt
Etanol er det viktigste biodrivstoffet per 2011. De største produsentene var USA, hvor etanol produseres av mais, og Brasil hvor det benyttes sukkerrør. 

 

 


 

Global produksjon av biodrivstoff 2000-2010, kilde: IEA Biofuel Roadmap

 

 

Verdens produksjon av biodrivstoff hentet fra REN21 Renewables 2012 Global Status Report

 

 

Det nest viktigste biodrivstoff er såkalt biodiesel, eller FAME (Fatty Acid Methyl Ester). Biodiesel produseres hovedsakelig av vegetabilsk oljer som f. eks. raps- soya-, eller palmeolje. Globalt produseres det ca. 100-120 million tonn vegetabilske oljer per år. EU er verdens største produsent av biodiesel. Andre land med relevant biodieselproduksjon er USA, Argentina og Brasil. (Ren21, link: www.ren21.net)

I Europa utgjør biodiesel ca 3/4 av biodrivstoffmarkedet, etanol utgjør mindre enn 1/5 og vegetabilske oljer under 5 %. Sverige er det største markedet for E85. Dette skyldes ”tilgjenglighetspåbudet”, dvs. at bensinstasjoner med en viss omsetning er pålagt å tilby fornybar drivstoff.

Markedet i Norge
Det er innført et omsetningskrav på 3,5 prosent for samlet mengde biodrivstoff til veitrafikken. Omsetningspåbudet for biodrivstoff til veitrafikk økte fra 2,5 til 3,5 % fra april 2010. Myndighetene hadde planer om å øke dette til 5 % fra 1. juli 2011. Etter at det bl.a. innenfor EU dukket opp uklarhet omkring klimanytten ved å øke forbruket av biodrivstoff, ble dette 5%-kravet utsatt. Årsaken var en fare for at klimagassutslippene, ved økt produksjon av biodrivstoff, ville bli høyere enn tidligere antatt.

Innblandingsprosenten på 3,5 % har holdt seg stabilt siden 2010, og kommer hovedsakelig fra import fra USA og Brasil. I 2011 ble det omsatt 154 millioner liter biodrivstoff i Norge. Dette utgjør 3,75 % av den totale mengden drivstoff som er solgt til veitrafikken i samme år. Tilsvarende var andelen biodrivstoff i 2010 på 3,69 %. Når myndigheten eventuelt vil øke innblandingskravet er det ikke sagt noe spesifikt om. Det er definert bærekraftkriterier for bruk av bioenergi til drivstoff. Les mer om bærekraftkriteriene under miljøkonsekvenser ved bioenergi.

Siden mars 2008 har Ruter i Oslo satt i drift 210 Scaniabusser som går på ED95. Borregaard i Sarpsborg leverer etanolen som er fremstilt av cellulose fra anlegget i Østfold. Oslo er sannsynligvis den første byen i verden som benytter annen generasjons etanol i kommersiell anvendelse i en dieselmotor.

I Norge kan man fylle E85 på ca. 20 bensinstasjoner og det regnes med at det finnes noen hundre Flexi-fuel biler i Norge.

I en studie utført av Econ Pöyry for Enova og Transnova (Potensialstudie for flytende biobrensel, 2010), anslås et teknisk potensial for bruk av biodrivstoff med utgangspunkt i dagens kjøretøy og skip til å være mellom 350 og 950 millioner liter for førstegenerasjons biodrivstoff eller mellom 2000 og 4030 millioner liter for andregenerasjons biodrivstoff (Norge). I følge studien ligger de viktigste tekniske barrierer for økt bruk i tekniske begrensninger i eksisterende bilpark og skip samt relativt begrenset tilgang til transportmidler sertifisert for høye innblandinger. Det konkluderes med at dagens avgiftsregime og kostnadsbilde gjør det svært krevende å få realisert bruk av biodiesel utover de krav som stilles i omsetningspåbudet.  


3.6 Markedet for biogass i transportsektoren

Internasjonalt regnes Sverige som ledende når det gjelder anvendelse av biogass i transportsektoren. Allerede i 1997 ble satt i drift anlegg som produserte biogass som ble brukt i busser og i kommunale kjøretøy. I dag finnes det ca. hundre fyllestasjoner for gass og over halvparten av benyttet gass er oppgradert biogass.

I Norge har Fredrikstad Biogass i flere år levert biometan til seks busser samt til ca. 30 kommunale kjøretøy og noen private kunder. Siden sommeren 2009 leveres biogass fra IVAR gjennom Lyses naturgassnett til blant annet drift av gassbusser og drosjer i Stavanger.

I Oslo har man siden januar 2010 produsert biogass til drivstoff ved Vann og avløpsetatens anlegg på Bekkelaget. Gassproduksjonen utnyttes bl.a. til å drive:

  • 68 renovasjonsbiler (Veolia)
  • 14 busser mellom Oslo og i Lommedalen (Ruters busser)
  • 22 busser i Oslo (rute 79) - (Ruters busser)
  • 6 renovasjonsbiler i Asker
  • 4 meieribiler fra Tine
  • 4 fyllestasjoner for biogass i Oslo per februar 2012

Energigjenvinningsetaten i Oslo åpnet i 2012 sitt nye biogassanlegg i Nes på Romerike, for gjenvinning av matavfall til biogass og biogjødsel. Dette anlegget benytter kildesortert matavfall fra Oslos husholdninger og andre aktører. Anlegget kan produsere biogass til 135 busser. Det foreligger nå planer om også å produsere flytende biometan (Liquid bio gas) på dette anlegget.

I tillegg foreligger det planer om å benytte biogass som drivstoff i Trondheim og Bergen. Se også kapittel "Teknologi for bruk av biogass til transport".