5. Eksempelprosjekter

Produksjon av biogass i Oslo

Teknologi: Produksjon av metangass fra kloakkslam og matavfall Status: Biogassen benyttes som drivstoff i renovasjonsbiler Lokalisering: Oslo

Biogassanlegget på Bekkelaget renseanlegg åpnet i februar 2010 fordi Oslo bystyre vedtok 2005 å redusere klimautslipp med 50 % innen 2030. Biogassen produseres av restprodukter som slam fra avløpsvannet.

Oppgradert biogass fra Bekkelaget renseanlegg brukes i dag som drivstoff til:

  • 68 renovasjonsbiler på kontrakt med Renovasjonsetaten i Oslo kommune 
  • 8 renovasjonsbiler i Asker 
  • 14 busser Lommedalen
  • 4 melkebiler til Tine 
  • Ca. 20 personbiler i privat/bedriftseie 
  • 51 leddbusser på rute 31 i Oslo fra 1. oktober 2012 
  • 4 fyllestasjoner i Oslo (Alnabru, Haraldrud, Lommedalen, Rosenholm) 
  • 1 Fyllestasjon på Billingstad (1. mai 2012)

Vann- og avløpsetaten i Oslo anslår at biogass som drivstoff i 235 busser reduserer utslipp av CO2 med 12.600 tonn årlig i forhold til drift på fossilt diesel.


Aktører: Veolia Miljø, AGA AS

 

Produksjon av biometan i Rogaland

Teknologi: Oppgradering av biogass til biometan Status: Kommersielt anlegg, satt i drift i 2009 Lokalisering: Nord-Jæren, Rogaland

Sentralrenseanlegg Nord- Jæren (SNJ) er et kjemisk vannrenseanlegg som ligger i Randaberg kommune. Anlegget tar imot avløpsvann fra fem kommuner. Avløpsvannet inneholder både spillvann (kloakk) og overvann (regn/overflatevann). Oppgraderingsanlegget, som ble satt i drift i 2009 i tilknytning til Sentralrenseanlegget, kan behandle 600 Nm3 biogass per time. Biogassen oppgraderes til biometan som mates inn i Lyse sitt 480 km lange naturgassnettet.

Anlegget har kostet ca. 24 millioner kroner.

Aktører: IVAR IKS, Lyse Energi

Verdens største biomassefyrte kraftverk, Alholmens Kraft

Teknologi: Kondenskraftverk basert på biomasse Status: Kommersielt anlegg, åpnet 2002 Lokalisering: Jakobstad, Finland

Kraftvarmeverket i Jacobstad er verdens største biomassefyrte kraftverk. Biomasse, som flis og torv, utgjør mellom 40 – 50 % av brenslet. Anlegget produserer elektrisitet, damp og fjernvarme.

Kjelen er av typen fluidisert sjikt (Circulating Fluidised-Bed, CFB) og kapasiteten er 550 MWth og leverer 194 kg/s damp ved 164 bar og 545 °C, noe som er meget høye verdier for anlegg fyrt med biomasse. Brennkammeret måler 8,5 m x 24 m og er 40 m høy. Kjelen ble levert av Kværner Pulping Oy.

Kraftverket kan driftes som rent kondenskraftverk med en effekt på 240 MWe. Alternativt kan anlegget produsere ca. 240 MWe, 100 MW prosessdamp og 60 MW fjernvarme som leveres til abonnenter i Jakobstad.

Anlegget er beregnet for fleksibelt bruk av brensel, og kjelen kan brenne alle sammensetninger fra 100 % biomasse til 100 % kull. Typisk sammensetning er 45 % trebasert biomasse, 45 % torv og 10 % kull. Ved maksimal effekt forbruker anlegget per time ca. 800 m3 biomasse og 110 m3 kull. Det vil si at et lastebillass med torv konsumeres på ca 7 minutter.

Totalvirkningsgraden oppnådd i 2004 var 41,5 %, mens elvirkningsgraden var på 35,5 %. Ved optimal utnyttelse av spillvarme kan totalvirkningsgrad økes til ca. 60-65 %

Investering: 1275 mill kr (170 mill €).

Aktører: Alholmens Kraft Ab. Kjelen ble levert av Kværner Pulping Oy.

Skive gassifiseringsanlegg

Teknologi: kraftproduksjon via gassifisering av pellets og flis Status: Demonstrasjonsanlegg i kommersiell drift, åpnet 2009 Lokalisering: Skive, Danmark

Ved Skive gassifiseringsanlegg, benyttes et boblende fluidisert sjikt (BFB) til å produsere gass fra cellulosebasert biomasse. Gassen driver tre gassmotorer i et kraftvarmeanlegg.

Anlegget har en installert effekt på 5,4 MWel og 11,5 MWth og skal dekke 70 % av fjernvarmeproduksjonen i Skive. I tillegg skal det produseres 40 GWh elektrisitet årlig. Virkningsgraden ved bruk av pellets er på 87 % og det produseres ca. 30 % mer elektrisitet enn med tradisjonelle kraftvarmeanlegg.

Ettersom prosjektet er det første av sitt slag, har det mottatt offentlig støtte.

Aktører: Skive Fjernvarme AS

Prosess for omdanning av cellulose til bioetanol

Teknologi: Omdanning av biomasse til bioetanol Status: Pilotanlegg, oppstart 2010 –Kapasitet ca 200 000 liter/år Lokalisering: Bergen Aktør: Weyland

Weyland AS fra Bergen utvikler 2. generasjons teknologi for framstilling av bioetanol. Teknologien er et resultat av forskning og utvikling utført i samarbeid med Høyskolen i Bergen siden 1987.  Selskapet ble etablert i 2001 av Karl Weydahl og Knut Helland for å kommersialisere teknologi for produksjon av etanol fra celluloseholdig råstoff.  Ambisjonen er å bli en global leverandør av teknologi til cellulosebaserte bioraffinerier.

I motsetning til 1. generasjonsanlegg, som bruker mat­varer som råstoff, benytter 2. generasjonsanlegg råstoff som gjerne er bi- og avfallsprodukter, som rishalm, maistammer, hvetehalm, men også rivningstrevirke og rent trevirke, som for eksempel flis fra sagbruk. Gammelt treavfall blir ført inn i en kvern, blander det med svovel og syre og kjører blandingen gjennom en egenutviklet prosess. Syren skilles ut, og de sitter igjen med sukker som brennes til ren etanol.

 

Pilotanlegget stod ferdig til oppstart i 2010, og har en produksjonskapasitet på 200 000 liter bioetanol pr. år. Pilotanlegget er bygget med lave kapitalkostnader, og kostnadsberegninger viser at fullskalaanlegg vil være svært konkurransedyktige.

Weylands mål er at pilotanlegget skal bane vei for et større produksjonsanlegg i Norge, med produksjonskapasitet påi størrelsesorden 25-30 millioner liter pr. år. I tillegg vurderes etablering andre steder i verden der rammebetingelsene er gode for produksjon av bioetanol.

 Utvikling av rentbrennende små ildsteder

Teknologi: Forbrenning av biomasse (ved) Status: I produksjon, kommersielt tilgjengelig Lokalisering: NTNU / Sintef, Trondheim Aktør: Jøtul, Dovre, Granit-Kleber og Ulefoss

Noen av de viktigste aktørene innen videreutvikling av ildsteder og peiser har vært ildstedsprodusentene Jøtul, Dovre, Granit-Kleber og Ulefoss, samt Sintef.

På slutten av 1980-tallet ble det satt fokus på å videreutvikle dagens ildsteder og utvikle nye konsepter for å gjøre ildstedene mer miljøvennlige, brukervennlige og kostnadseffektive i fremtiden. Feil fyring og bruk av gamle ovner gir mer utslipp av partikler, PAH og sannsynligvis dioksiner enn nødvendig. Et lavere partikkelutslipp betyr også forbedret virkningsgrad og dermed bedre konkurranseevne for vedfyring som oppvarmingsløsning.

Forsøk hos SINTEF viste at tradisjonelle ildsteder (ildsteder produsert før 1998) hadde partikkelutslipp i størrelsesorden 40 g partikler/ kg ved som ble brent. De nye ildstedene har partikkelutslipp typisk i området 5-10 g partikler/kg ved som blir brent, dvs ca 25 % av utslippene til ildsteder som kom på markedet før 1998.

Både Jøtul, Dovre og andre ildstedsprodusenter har utviklet og fått tilgang til ny, mer miljøvennlig teknologi, og har utviklet sine produkter deretter. Et eksempel på dette er Jøtuls serie med rentbrennende ildsteder F470, se bildet under.


 

Bioenergi - biogass fra bioavfall

Teknologi: Anlegg som omdanner organisk avfall til biogass 
Status: Satt i drift i 2012 
Lokalisering: Nes i Romerike 
Aktør: Energigjenvinningsetaten i Oslo, EGE, Cambi AS

Cambi AS leverer anlegg som omdanner biologisk avfall til biogass og andre produkter. Cambi baserer seg på egenutviklet teknologi som kalles termisk hydrolyse prosess (THP). I prosessen, som skjer ved temperaturer på 138-170 °C, behandles avfall fra både husholdninger og industri forut for anaerob nedbryting. Prosessen bryter ned giftige organismer, og skjer uten at det skapes luktproblemer.

Les mer om anlegget på Nes i Romerike her: Esval Miljøpark



Bilde av Ecopro sitt anlegg i Verdal (Cambi AS)